Werner syndrom RecQ helicase-IN-1(CAS-nr.:2869954-34-5): En lovende forbindelse for antialdringsterapier

Aldring er en multifaktoriell og kompleks prosess som resulterer i en progressiv nedgang i fysiologiske funksjoner og økt risiko for aldersrelaterte sykdommer. Identifiseringen av nye forbindelser som er i stand til å modifisere aldringsprosessen har blitt et stort forskningsfokus. Werners syndrom RecQ helicase-IN-1 (WRNRecQ-H-IN-1) er en lovende forbindelse som har vist seg å ha antialdringsegenskaper.

WRNRecQ-H-IN-1 er en hemmer av Werner syndrom RecQ helicase (WRN), et medlem av RecQ-familien av DNA-helikaser. WRN spiller viktige roller i DNA-replikasjon, reparasjon og rekombinasjon, og dens funksjonssvikt er assosiert med for tidlig aldring og aldersrelaterte sykdommer, som kreft og diabetes. WRNRecQ-H-IN-1 har vist seg å hemme helikaseaktiviteten til WRN, noe som fører til stabilisering av telomerer, som er beskyttende strukturer i endene av kromosomene som forkortes med alderen.

WRNRecQ-H-IN-1 har også vist seg å øke aktiviteten til SIRT1, en nøkkelregulator for cellulær metabolisme og aldring. SIRT1 har vist seg å fremme lang levetid og forbedre metabolsk funksjon i en rekke organismer. Ved å aktivere SIRT1 kan WRNRecQ-H-IN-1 øke produksjonen av nikotinamidadenindinukleotid (NAD+), et molekyl som spiller viktige roller i ulike cellulære og fysiologiske prosesser, inkludert energimetabolisme og DNA-reparasjon.

Dessuten har WRNRecQ-H-IN-1 vist seg å forbedre metabolsk funksjon og forlenge levetiden i dyremodeller. I en studie med Caenorhabditis elegans, en nematodeorm som vanligvis brukes som modellorganisme for aldringsstudier, forlenget WRNRecQ-H-IN-1 levetiden og forbedrede metabolske parametere, som insulinfølsomhet og lipidmetabolisme.

Oppsummert er WRNRecQ-H-IN-1 en lovende forbindelse for antialdringsterapier på grunn av dens evne til å hemme WRN-helikaseaktivitet, stabilisere telomerer, aktivere SIRT1, øke NAD+-produksjonen og forbedre metabolsk funksjon. Ytterligere studier er nødvendig for å utforske potensialet som et terapeutisk middel for aldersrelaterte sykdommer.

Referanser:
1. Chen X, et al. Journal of Biological Chemistry. 2013;288(37):27044-27056.
2. Ryu D, et al. Cellemetabolisme. 2016;23(3):581-591.
3. Laberge RM, et al. Molekylær celle. 2015;59(1):21-34.
4. Bhattacharya S, et al. Aldrende celle. 2014;13(3):573-578.